Rapporten og sidekart

her er rapporten (pdf, 24s.)

Mye av innholdet i rapporten er postet her på bloggen før.

Her er sidekartet (jpg)

Alle sidene med rød overskrift her, er linket til fra alle de andre sidene, gjennom den blå navigasjonsboksen. Som sagt er hovedinnholdet til siden delt inn i tre deler: partiene, sakene og systemet, men noen av sidene faller ikke under noen av disse delene disse delene.
Hjelp oss/donér, er en side hvor man kan donere penger på vanlig vis, eller hjelpe til med arbeid som skal gjøres på siden. Man kan donere uten å ha en brukerkonto, men jeg vil kreve en brukerkonto for å hjelpe til med arbeid på siden – det gjør at man kan spore kompetansen blant de frivillige, og gi oppgaver som krever litt ekstra, til folk som kan klare å gjennomføre de.

Brukeregenskaper er en side vi kjenner igjen fra andre sider med brukerkontoer, som facebook, origo, youtube, webforumer, og så videre. Her kan brukeren definere sine interesseområder, knytte profilen sin opp til sosiale nettverk og blogger, melde seg opp til frivillig arbeid, og så videre. Her kan brukeren også definere hva som skal være synlig i den offentlige profilen. Igjen, noe vi kjenner igjen fra andre sider. De offentlige profilene kan knyttes sammen, men vil hovedsaklig være tilgjengelige gjennom nettsøk og sosiale nettverk. Jeg har i utgangspunktet ikke tenkt at de skal spille noe særlig rolle på siden.

«Quests» (absolutt ikke et endelig navn) er den grunnleggende innføringen av «gamification» jeg diskuterte i forrige post. Her finner man oppdrag som skal gi en bedre kun­nskap om politikken i Bergen. Ved å utføre disse oppgavene får brukeren poeng, og får brukeren nok poeng, øker de i nivå. Nivået vises blant annet på den offentlige profilen. Her vil en også få se «achievements» hvis en gjennomfører forskjellige ting (åpner og leser mer enn fem linker fra en side du er på, for eksempel. Eller hvis du hjelper en annen bruker finne ut av noe, eller hvis du skaffer noe informasjon til siden fra andre steder), og andre «stats».

Hoveddelen
Sidene til de politiske partiene inneholder grunnleggende informasjon om partiet, og linker til partiprogram og kandidatlistene til valgene. Flere av disse sidene linker også til tiltak og utfordringer partiene har som hjertesaker. Sakskategori-sidene lister opp alle sakene som er innenfor LOS-hovedkategorien du har valgt. Delen om systemet har, som nevnt, ikke fått noe særlig fokus i oppgaven, men vil også være linket opp mot de andre delene av siden.
Sidene i det blå området på sidekartet vil være veldig eksternt orientert, med få linker innad i siden, og mange linker til nyhetsartikler, blogger, partisier, studier, forskningsrapporter, og så videre. Alle disse sidene vil ha en «test deg selv» link nede i høyre hjørne.

Faste elementer
Den blå navigasjonsboksen inneholder linker til de forskjellige hoveddelene av siden. Man kan klikke logoen for å komme seg til hovedsiden. Klikker man på partiene, sakene, eller systemet, «åpner» knappen seg for å vise de forskjellige undervalgene (se illustrasjon over).
Ellers har hver side også en rekke andre faste elementer, flere av de forklarer seg selv.

Overskriften til den aktuelle siden er sentralt plassert på siden. Under den har man brødsmulesporet, som viser hvor man er i sidehiearkiet. Den grønne «(mer)»-linken betyr at siden hører inn under flere overordnede kategorier. Klikker man på den, får man se de andre kategoriene.

Dette er også et godt eksempel på de forskjellige typene linker på siden. Klikker man på en blå link, lastes det en ny side, og klikker man på en grønn link, vises det mer informasjon, uten at det lastes inn en ny side.

Et annet eksempel på grønne linker, er de grønne spørsmålstegnene. Klikker man på ett av de, kommer det frem en boks med informasjon om det som er ved siden av spørsmålstegnet. I eksempelet under, vil det være en forklaring av funksjonen til brødsmulene.

Undersidene er tilgjengelige gjennom tabs. Det store hvite området er stedet hvor selve innholdet kommer. Det blå feltet skal inneholde nøkkeltall, grafer, og annen info som passer formatet. Denne delen av siden fungerer litt som en forenklet versjon av wikipedia.

Innholdet
Selve innholdet presenteres så tydelig og sortert som mulig. Tekster skal helst ikke være lengre enn fem linjer, og de forskjellige elementene skal være gjenkjennelige med et kort blikk. Argumenter for og i mot, for eksempel, vil alltid være små tekstbokser ved siden av tommel-opp- og tommel-ned-symboler. Nøkkeltall ligger alltid i det blå feltet på høyresiden, og begynner alltid med tallet i fet skrift, og en kort beskrivelse. Tidslinjene har også en karakteristisk utforming, og ligger alltid i samme rekkefølge.

Jeg vil komme nærmere inn på hvordan innholdet presenteres i presentasjonen. Hvis du leser dette etter presentasjonen, kan du sende meg en mail hvis det er noe du lurer på. Adressen er på baksiden av dette heftet.

Noen tanker om gamification

“Social misconception often mistake gamers for couch-bound lazybones who have twitchy fingers and limited attention spans. The truth is we’re able to apply our attention for hours to tasks that require intense concentration, persistence and mental organization.”
— Fra “Video Games Keep Tricking Us Into Doing Things We Loathe”:http://kotaku.com/#!5678356/video-games-can-trick-us-into-doing-things-we-loathe skrevet av Leigh Alexander, for Kotaku

Gamification er en måte å designe tjenester, hvor en implementerer virkemidler fra spill, for den motivasjonen de gir oss til å gjøre ting som er litt slitsomme. Eller som det står på Wikipedia: “Gamification is the use of game play mechanics for non-game applications”.

Dette er en av disse tingene de skrev om på syttitallet, når de første dataspillene kom ut, men som ikke virkelig har kommet i vinden før rundt nå. Forståelig nok, siden spill har utviklet seg enormt siden den gang. Spilldesign blir et mindre og mindre uvanlig fag å se på kurslistene ved universiteter rundt om i verden, og flere tilbyr masterprogrammer i det også. Spill har blitt vitenskap, og mye kunnskap har blitt generert, som godt kan brukes andre steder.

Et eksempel er Foursquare, hvor man kan få “poeng” og “badges” for å utforske byen man bor i. Et annet er “Ribbon Hero”, som kan lastes ned fra Microsoft Labs, som gir deg poeng for å utføre oppgaver som lærer deg å bruke Office-programvare. Chore Wars gir deg poeng for husarbeid, og twitter gir deg en ranking for å oversette nettsiden til andre språk.

Felles for alle disse eksemplene er fokuset på “poeng” og “badges”, og det er også det som ofte er kritikken mot de. Det som gjør spill så appellerende, er ikke bare poengene, men utfordringen og mestringsfølelsen, noe du egentlig bare har i Ribbon Hero, av disse eksemplene. Andre nevner ting som historie, og setting, men det er mange spill som klarer seg helt fint uten noen av de virkemidlene.

Prioriteringer
Jeg var klar over fra starten av, at hele prosjektet er alt for stort for en bacheloroppgave, så jeg har måttet gjøre noen prioriteringer.

Gamification er et spennende område hvor det fremdeles er mye rom for pionerer, og jeg skulle gjerne gått nærmere inn på det. Men jo mer jeg leste om det, jo mer innså jeg at en god gamification-prosess vil alene være nok for en masteroppgave. Det var tydelig at jeg måtte begrense meg, og til slutt har jeg bare beskrevet et enkelt system med poeng og badges, og noen idéer om hvordan systemet kan funke.

Som Sebastian Deterding skriver i presentasjonen sin “Pawned. Gamifiaction and it’s discontents”:http://www.slideshare.net/dings/pawned-gamification-and-its-discontents

“Video games are not fun because they’re video games, but if and only if they are well-designed. “Just adding” something from games isn’t a guarantee for fun. To make something fun you need all the hard work of game design: iterating, prototyping, playtesting, balancing[…]”

Noen tanker om nøytral fargebruk, og enda bedre skisse

Her er den enda bedre skissen: link

Det å bruke politisk ladede farger på en side som skal være politisk nøytral, kan virke kontraintuitivt. Det er mer nærliggende å velge seg et knippe politisk nøytrale farger, det var også det jeg forsøkte meg på først.

De politiske fargene i Norge er sterke primærfarger, rødt, grønt, blått og, til en viss grad gult. Så det første jeg forsøkte var å bruke tertiærfarger, en mørk flaskegrønn, en veldig rød oransje, og en blek limegul. Jeg liker fremdeles fargene, selv om jeg tror jeg brukte de litt trangt og rotete, men det er ikke det som er problemet.

Problemet er at fargene gir et inntrykk av en side som er tørr og akademisk, og kanskje litt sær. Ikke det inkluderende og folkelige uttrykket jeg var ute etter.

I det hele tatt er det vanskelig å tenke seg farger som er fullstendig upolitiske. Ikke bare fordi mange av fargene folk her tror ikke er politiske, er politisk ladede andre steder (som oransje for liberalisme i Nederland), eller for små politiske grupper i Norge (lilla for libertarianerene i DLF)—men også fordi de forskjellige politiske retningene er knyttet opp til forskjellige sosiale grupper og lag som alle har sine estetiske preferanser.

Den andre nærliggende idéen er å lage et luftig design med svart, grått og hvitt, kanskje med noen fargeflekker her og der for å guide oppmerksomheten. Jeg gjorde noen forsøk med dette, men det gjorde det ikke noe mindre kjedelig. Dessuten ble det ikke bare nøytralt politisk, men også generelt sett.

Som sagt er de politiske fargene i Norge rødt, grønt, blått og, til en viss grad gult. Det er også vanlige farger i profiler som favner bredt, spesielt rødt og blått, som også er de tydeligst politiske fargene.

Grunnlag.no skal favne bredt, og skal handle om politikk. Siden skal også vise mangfoldet av politiske retninger vi har i norsk politikk. Rødt, grønt og blått er de additive primærfargene, og spiller hen på spektrumet som viser alle fargene.

Med denne tanken lagde jeg et utkast i rødt, grønt og blått som hadde rene farger. Som igjen har blitt til det jeg har nå. Fargene har blitt litt mørkere her og der, for å gi et mer seriøst inntrykk, men jeg har holdt meg til rødt grønt og blått, og tror det gjør at siden ser inkluderende og appellerende ut.

Ny og ytterligere forbedret skisse

Jeg har utarbeidet utseendet for de andre sidene, de kan sees her

Men de er i det gamle designet, som har noen problemer. Hierarkiet var fremdeles ikke godt nok, og overskriftsfonten hadde dårlig sperring og mellomrom. Det var også fremdeles litt kjedelig, og passet ikke helt med stilen på logoen.

klikk her for full størrelse

Ny, og mye bedre skisse

Det går framover. Her er den i full størrelse: link

Igjen, det meste der er oppdiktet.

Skisser til nettsiden

Slik kan en side om et politisk parti se ut (all informasjon er enten diktet opp av en overtrøtt student, eller hentet annensteds fra): link

Siden må få et tydeligere hirearki og mer luft, og jeg trenger en skikkelig logo.

Mye av informasjonen på siden kan hentes inn fra partiene selv, men “fordommer og stereotyper”-boksen må innhentes med en skikkelig undersøkelse av holdningene i Bergen.

“Politisk kompass”-boksen er inspirert av denne siden

Den gir ett litt klarere bilde av hvor partiet står politisk enn det endimensjonale høyre-venstre systemet. Men det er kontroversielt, og politicalcompass.org vil ikke informere om hvordan de vekter spørsmålene, så det må utvikles en egen regnemåte for grunnlag.no som vil være et fritt prosjekt med åpen kildekode.

Klikker du på en av de mange “(hva er dette)”-linkene, dukker det opp en boks som denne:

Sakene er sortert under “utfordringer” og “tiltak”. Her er et eksempel på en utfordringsside: link

Som du ser er “i nyhetene”-feltet blitt utvidet, og det viser en graf over nyhetssakene om forurensing på danmarksplass i 2010. En stripe er en dag, høyere striper betyr at flere har lest og delt saken. Saken du har musepekeren over merkes i grønt og du får se overskriften og begynnelsen av ingressen, sammen med dato og logoen til nyhetsskilden. Klikker du på en sak, får du se et lengre utdrag, og en link til å lese hele på den aktuelle nettsiden.

Tiltakene har også sine egne sider: link

Driver også fremdeles å tenker på spillvirkemidler. Slik kunne en kjapp multiple-choice test se ut på bunnen av en side:

Beskrivelse og strategi for prosjektet

Dette blir den siste oppdateringen av prosjektbeskrivelsen, i alle fall på en god stund.

Makt avhenger av kunnskap, og demokrati handler om folkemakt – så i hvilken grad et regime er demokratisk avhenger av folkets kunnskap. Jeg har funnet ut at folk med god peiling – politikere, journalister, professorer, og så videre – er rimelig fornøyde med det de har i dag. Så siden vil ikke hovedsakelig være myntet på dem.

Siden er myntet på alle oss andre med stemmerett, inkludert 18-åringer med under 3 i snitt i norskfaget, eller som begynte rett i jobb etter ungdomsskolen. Desto viktigere er det at innholdet er lett tilgjengelig, både i forhold til brukervennlighet og i forhold til språk. Dette betyr at sidene bør være enkelt og tydelig skrevet, på flere språk og gjerne også i lydformat.

Det virker ikke som det er realistisk at politikerspråk kan oversettes til enkelt språk automatisk, da dukker det opp mange av de problemene vi kjenner med google translate, men et program som kjenner igjen passive setninger, vanskelige ord, lange setninger og lange ord kan være nyttig for en redaktør

Hva som kan skrives om, er uklart, men det er greit å vite om muligheten.

Mye av informasjonen på siden må hentes automatisk, godkjennes og kanskje tagges redaksjonelt for så å publiseres. Dette er av tilgjengelighetshensyn og for å beholde en grad av autoritet. I tillegg til å produsere innhold automatisk, og å produsere/modifisere det redaksjonelt finnes muligheten for å la brukere produsere det. Dette kan knyttes opp mot idéen om mikrofrivillighet, hvor folk som har det travelt fremdeles kan bedrive frivillig arbeid gjennom internett. Dette ville kanskje være en god måte å, for eksempel, få sidene lest inn som lydfiler.

Siden skal være delt inn i tre deler: en om systemet, en om sakene og en om de politiske partiene og politikerene. Delene skal også henge sammen, så informasjon om en sak vil også ha informasjon om hvor den hører hjemme i systemet, og hva de forskjellige partiene har om den i partiprogrammene.

Delen om partiene og politikerene kan inneholde:

  • profiler av politikerene, á la they work for you med informasjon fra næringslivsdatabaser kastet inn i tillegg
  • statistisk informasjon om inntekt og bosted, tidslinjer om dekning i media
  • en standardisert presentasjon av partiprogrammene
  • en kort partihistorie (med muligheter for å utvide, gjerne knyttet opp mot wikipedia eller store norske leksikon)
  • en liste over vanlige fordommer om partiene (SVere går med palestinaskjerf, FrPere hører på vikingarna osv)
  • partienes offisielle meninger om hverandre (må selvfølgelig sankes inn)
  • politikerenes nåværende og tidligere verv og stillinger, både i det offentlige og det private
  • en oversikt over hvor mye og hvor fra de får økonomisk støtte
  • vanlige spørsmål
  • Informasjon om hvor pålitelige og kompetente politikerene er (spørs om dette er gjennomførbart)
  • Oversikt og historie over partienes kampsaker i Bergen

Delen om systemet kan inneholde informasjon om:

  • hvilke saker som hører hjemme på hvilke nivåer
  • hvordan saker beveger seg gjennom systemet
  • hvordan man kan engasjere seg
  • det filosofiske og praktiske grunnlaget for det politiske systemet, med argumenter for og mot
  • vanlige spørsmål
  • informasjon om den nåværende sammenssetningen av styrer og utvalg

Delen om sakene tror jeg er den største utfordringen. Mye av informasjonen er organisert etter dato, politikere, organ og parti, men det er lite organisering i forhold til sak eller område. Men når jeg spør folk hva de bryr seg om i politikken, så svarer de ofte med saker eller temaer.

Om sakene vil jeg ha:

  • en kort beskrivelse av saken, gjerne også knyttet opp mot wikipedia eller store norske leksikon
  • korte beskrivelser av partienes offisielle holdninger til saken, med mulighet for å utvide (og et arkiv av det samme)
  • tidslinjer som beskriver sakens dekning i media, og partienes ståsted
  • andre relevante grafer, som et kakediagram for forurensingen på Danmarksplass
  • informasjon om lignende saker fra andre byer og land
  • vanlige argumenter for og i mot
  • linker til (og kanskje utdrag av) bloggposter, kronikker og leserinnlegg om saken
  • linker til rapporter relatert til saken
  • vanlige spørsmål

Sakene skal være organisert i en taksonomi, slik at man kan ha noe som ligner et breadcrumbspor.

Taksonomien kan se slik ut, fra toppen og ned:

8 hovedtema i LOS-systemet, for eksempel “Trafikk, reiser og samferdsel”
7 undertema i LOS-systemet, for eksempel “Kollektivtransport”
5 programmet eller pakken, for eksempel regionpakke Bergen
4 programmet eller pakken som eventuelt er under det programmet eller den pakken, for eksempel bergensprogrammet
3 overordnet sak, for eksempel bybanen
2 saken, som kan være tatt opp på flere møter, for eksempel riving av hus for bybanen
1 en sak slik den er tatt opp på ett møte, for eksempel en klage over riving av ett av de husene

Det er desverre ikke en enkel trestruktur det er snakk om her, røttene går opp til flere greiner, men greinene kan også ha flere røtter.

Det er mye informasjon, og som jeg har skrevet skal mye være skjult slik at det kan utvides av brukeren, enten med AJAX eller linker. En annen tanke er å ha en tydelig vei gjennom siden, som kan fungere litt som et spill. For eksempel:

På bunnen av hver side kan det være en liten multiple choice quiz, svarer du nok rett der, får du poeng i det LOS-hovedtemaet, og du vil se ett sett med linker til artikler du kan lese for å øke poengsummen enda mer. Quizene i de dypere lagene kan være låst til du får nok poeng i de mest grunnleggende tingene. Poengene vil gi deg en rangering, og har du høy nok rangering kan det bety premier, arrangementer eller bare et fint emblem du kan ha på bloggen eller facebookprofilen din. Her er det igjen viktig at man på den ene siden må lære for å klatre i rang, men man må også kunne klatre i rang uansett utdanningsnivå hvis man bare gir på med nok innsats.

I begynnelsen kan dette funke som en semilukket beta av siden, hvor de mest grunnleggende sidene er tilgjengelige, men de andre må låses opp med rang. Siden kan også ha en chattefunksjon hvor man viser andre som er i “området”.

Fordi ingen sider gjør det denne siden vil gjøre, og fordi den vil være en non-profit, så den har i grunn heller potensielle samarbeidspartnere enn konkurrenter.

Beskrivelsene av de politiske sakene kan legges ut på Wikipedia og Store norske leksikon, hvor de kan redigeres av alle som er interesserte, og så hentes inn igjen etter en redaksjonell kontroll. Data som hentes ut fra tungvinte offentlige systemer kan brukes av byens nyhetsmedier og bloggere, som igjen kan kritisere, og linke til siden og hjelpe den bli bedre – kanskje til og med gi den pengestøtte. Siden vil gi de politiske partiene et tydelig talerør, og de vil gi siden viktig informasjon om deres ståsted.

Siden siden skal være såpass brukervennlig kan den også være et nyttig verktøy i skolene, noe som også kan gi den et godt grunnlag av ivrige brukere.

Tre linker for enklere språk

Første linken er til en automatisert lesbarhetstest fra Juicy Studio. Plugg en link inn i den, og den kjører en rekke automatiserte tester på lesbarheten: http://juicystudio.com/services/readability.php

Monsterposten min om Open Linked Data scorer:

10,63 på Gunning-Fog indeksen. Tallet indikerer omtrent hvor mange år med skole man trenger for å lese teksten greit.

60,29 På Flesch testen. Den har en skala på 0–100, hvor 100 er mest lesbart og forfattere anbefales å sikte på mellom 60 og 70.

6.96 som Flesch-Kincaid grade level, som også skal indikere hvor mange år man trenger på skole for å forstå teksten.

Denne testen sjekker antall ord i setninger, og antall stavelser i ordene, men ikke om ordene i seg selv er vanlige og lettforståelige, der kommer den andre linken inn:

Den andre linken er wikipedia sine retningslinjer for å skrive “simple english”-artikler: http://simple.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:How_to_write_Simple_English_pages

Her er noen utdrag, men det er mye mer som er nyttig:

1. Write your words normally, as you would in speaking to every day people. 2. Look for your words in the word lists. Try to use the simplest word list: 1. In Basic English BE 850 (pictures) 2. In Basic English BE 1500. 3. In VOA Special English Word Book. 4. If a word is a name, idiomatic (the meaning of the words is not clear from the roots), or jargon (special words used by experts), then it should be described in more detail. Linking to an article about the word can also help. Stephen Hawking is a cosmologist—someone who studies the structure of the universe (stars and space).

[…]

3. Change to active voice. Example: change from “The bird was eaten by the cat.” to “The cat ate the bird.” 4. Look for a Basic English verb in past, present or future only. 5. For writing special to science or trade, do as asked by the process of AECMA Simplified English (see external link below for International Aerospace Maintenance Language).

[…]

If you must use complex sentences – those with both independent clauses (which express a complete thought) and at least one subordinate clause (starting with a word like although, because, who, which, etc.) – try to have only one subordinate clause, like this:

  • John Smith walked his dog to the supermarket because he was hungry.
Subject: John Smith Verb: walked Direct object: his dog Indirect object (also prepositional phrase): to the supermarket Dependent clause: because he was hungry

For example:

  • Bad: John Smith, who was very tired, walked his dog to the supermarket because he was hungry but he returned to his home still hungry and even more tired because the market was closed.
  • Clauses: who was very tired; because he was hungry; but he returned to his home; and even more tired and because the market was closed
  • Better: John Smith was very tired. Nevertheless, he walked his dog to the supermarket because he was hungry. But the market was closed. So he returned to his home still hungry and even more tired.

Jeg leter enda etter en liste over de ~1000 mest grunnleggende norske ordene, og skal poste den her hvis jeg finner den.

Sist men ikke minst, språkrådets egen samling med tips for klart språk: http://www.sprakrad.no/nb-no/Klarsprak/Starthjelp/Vaer-klar/

Her er selve skriverådene:

Innhold

  • Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først.
  • Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid.
  • Ta bare med det som er relevant for mottakeren.
  • Velg en passe personlig tone.

Avsnitt

  • Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt.
  • Lag overskrifter som passer til innholdet i avsnittene.

Ord

  • Bruk heller korte ord enn lange.
  • Forklar vanskelige ord.
  • Ikke bruk vage og upresise ord.

Setninger

  • Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva.
  • Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer».
  • Del opp lange setninger.
  • Sørg for god logisk sammenheng mellom setningene.

Tegnsetting og rettskrivning

  • Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten ryddig og lett å lese.
  • Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det.
  • Bruk ordbøker!

Monsterpost om Open Linked Data

Bilde fra linkeddata.org

Datavisualization.ch har en god introduksjon til linked open data. Fra artikkelen:

One technological concept that is part of the Semantic Web vision is Linked Data, which describes “a method of publishing structured data, so that it can be interlinked and become more useful” (Wikipedia). The above-mentioned example shows the power of this: instead of giving our software a meaningless (at least to a machine) string as an input, we give it an object with an URI (Zürich) and define this object as being of type, amongst others, populated place.

The meaning of “a populated place” in this case is clearly defined, so that others can look up what it means exactly and also use this definition themselves. This way, if someone uses “a populated place”, everyone talks about the same thing. Also, if we take a look at the definition of label, it says that it is “a human-readable name for the subject”.

Linked Data by itself doesn’t have to be publicly available data, it can just as well be used in private, so we need one more definition: Open Data. It describes “a philosophy and practice requiring that certain data be freely available to everyone, without restrictions from copyright, patents or other mechanisms of control” (Wikipedia). This is similar in spirit to other movements like Open Source Software, and there is work being done to create licenses that clarify the usage terms of the data (e.g. Open Definition and the Open Data Commons).

For å gå mer i dybden på standardene fra w3c, er det best å gå til w3c: linked data

Artikkelen fra datavisualization.ch linker også til en forklaring av femstjernerssystemet for deling av data, med eksempler: http://lab.linkeddata.deri.ie/2010/star-scheme-by-example/

En ting som sier seg selv, er at mye av merkingen må automatiseres, i alle fall når det er snakk om såpass store datamengder som vi, for eksempel, finner i bksak. En annen ting er at man fremdeles må være påpasselig med å gjøre en god jobb, som de skriver “Bad content in, bad content out does still apply”—du har kanskje vært på sider med tagging som “car”, “cars”, “Cars”, “automobiles”, hvor man må klikke seg innom alle fire tagsene for å være sikker på å få med seg alle bilene, og hvor flere av bilene har flere av disse tagsene, og man ender opp med å kaste bort mye tid man kunne brukt på å glo og sikle på bildet av denne Buick Streamlineren fra 1948.

Siden linker også til Berners-Lee fra W3C som snakker om open linked data på TED:http://datavisualization.ch/events/tim-berners-lee-on-open-linked-data

graf fra google public data explorer

En side laget av IBM hvor en selv kan kombinere og visualisere ulike data, og se hva som skjer: http://www-958.ibm.com/software/data/cognos/manyeyes/
En lignende side fra google: http://www.google.com/publicdata/
En side fra google hvor du kan laste opp dine egne data og leke med de: http://www.google.com/fusiontables/

The Guardian sin datablog (som også er verdt en titt) skriver om google public data explorer: “Can you combine this data in interesting ways? Not really. Not at the moment. But within one data set you can view it in a number of different formats and select from a range of different variables.

(screenshot av den ene vinneren av mediarenas juleverksted)

Digitalt juleverksted med offentlige budsjett hos bergensbaserte mediarena: http://mediarena.no/digitalt-juleverksted-en-suksess

Det å knytte budsjettet tett opp til brukerens livssituasjon, som to av deltagerene gjorde, tror jeg kan virke engasjerende. Problemet er at det kanskje også kan oppfordre til egoisme. Hvor problematisk dette er kommer an på om en mener at folk bør stemme etter ren egeninteresse, eller om vi bør stemme etter tanker om hva som er best for hele samfunnet. Resultatet skal uansett være et valgt regime som tjener oss på en måte som er god for hele samfunnet. Forslaget fra Kyber, Orangeriet og Essens handler om å definere deg som en “vinner” eller en “taper” i forhold til budsjettet, og gjør meg skeptisk.

Juleverkstedet ser ut til å ha inspirert ekte prosjekter for å visualisere bergensbudsjettet: http://budvis.com/ og http://datagartneriet.no/ (inspirert av http://bund.offenerhaushalt.de/ )

Eksempel på et fasettert Wikipedia søk

Dbpedia er et annet eksempel på open linked data. Her er informasjonen på wikipedia linket sammen med rdf, og resultatet er, for eksempel, en side hvor man kan kombinere “utdødde” og “falker”, og få opp en liste over utdødde falker som har en artikkel på wikipedia: http://dbpedia.neofonie.de/browse/rdf-type:Species/kingdom:Animal/species:Extinction/class:Bird/family:Falconidae/?fc=18

Det som er tøft er at den listen genereres av en datamaskin, som da forstår at “extinct” og “falconidae” betyr det samme for Guadalupe Caracara som det betyr for Caracara tellustris. Fordi ordene er definert mot et felles vokabular.

Siden sliter med noen små bugs (hastighet i kvadratkilometer?) og er ganske treig, og brukergrensesnittet kunne vært mye bedre, men dataene er der, de er åpne, og hvem som helst som har tid og ferdigheter til det, kan lage en bedre løsning.

Nå er det heldigvis ikke bare wikipedia som gir åpen tilgang til informasjonen sin. I storbritannia er det flere prosjekter som er baserte på informasjon fra det offentlige:

They work for you

Informasjon om aktiviteten til medlemmer av parlamenter og forsamlinger, og de offentlige debattene som finner sted der. Med møtereferater og andre dialoger presentert litt som en tråd på et webforum, eksempel.

Siden har også spennende informasjon på profilsidene til de individuelle MPene, for eksempel om hvor ofte de stemmer mot partiet sitt, og hvor ofte de bruker alliterasjoner (en litt morsom statistikk som er med for å linke til en side hvor de skriver at ikke alt kan reduseres til tall).

(Siden er fin, og mye, om ikke det meste, av innholdet er av samme typene innhold som jeg vil ha i mitt prosjekt, men jeg ville hatt det litt mer tygget og med litt mindre politikerspråk (eller, i alle fall med mulighet for å få en forklaring av politikerspråket). Blant annet vil jeg introdusere en taksonomi for de politiske sakene. Si, for eksempel at du har en sak slik du finner den på bksak (si, om bevilgning av penger til bybanen) på bunn, den hører inn under en hovedsak (bybanen), som hører inn under en plan (bergensprogrammet) som hører inn under ett eller flere tema (kollektivtrafikk) som hører inn under en eller flere bystyrekommiteer (komite for miljø og byutvikling). Denne taksonomien trenger flikking.)

Mysociety, som har laget theyworkforyou, har også mange andre spennende relaterte prosjekter.

Where does my money go
En flott side som lar deg navigere de offentlige budsjettene på fem forskjellige visuelle og interaktive måter. Jeg likte spesielt det at jeg kunne se offentlig pengebruk som prosent av gdp, det er noe jeg lurer litt på her i Norge også.

Dette er den interaktive budsjettspresentasjonen jeg hadde det mest kjekt med å grave i, og det ser ut som den var anderledes for ett år siden, så den er i kontinuerlig utvikling—helt klart en side å holde et halvt øye med.

Grafene er gode og tydelige, selv om boksene som dukker opp når du hovrer over ting kan være irriterende. Jeg foretrekker egentlig å ha et eget fast plassert felt med innhold som endrer seg, så slipper man sånt—men vet ikke om jeg er alene der. Tror det må undersøkes.

“Where does my money go” er et prosjekt i samarbeid med open knowledge foundation, som også har andre prosjekter relatert til åpne data: http://okfn.org/projects/

Oppdatering

En ting som har ligget i bakhodet mitt, men som jeg ikke har vært veldig bevisst på er at siden også må kommunisere hva som ikke finner sted på kommunenivå—beslutninger som tas på fylkesnivå eller i Oslo. Skal siden også informere om disse beslutningene, så lenge de angår Bergen?

Jeg merker sårt at jeg ikke er spesielt kjent med den norske blogosfæren, det er godt at folk er hjelpsomme. Nå har jeg vært i kontakt med BAs Geir Kvile og Anna Kathrine Eltvik, som visst skal være den ene store politiske bloggeren her på Origo. Jill Walker, på UiB, har pekt meg videre til Anders Waage Nilsen, og her sitter jeg og kaster bort tiden min på namedropping.

Her er noen ressurssider jeg har blitt tipset om for å finne nettmenere om politikk i Bergen:

http://no.wordpress.com/tag/politikk/2/
http://valgprat.no/bloggoversikt/
http://tvitre.no/
og selvfølgelig: http://www.google.com/search?q=blogg+om+politikk+i+bergen

Jeg var også innom blogg.no, hvor jeg fant noen få bloggere som skrev om rikspolitikk, men ingenting om Bergen. Jeg får titte innom igjen senere.

Dette er Bergen Kommunes side, hvor man kan finne de forskjellige sakene som har blitt tatt opp av Bystyret og andre utvalg: http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp

Mine kilder forteller meg at den siden egentlig fungerer helt fint for politiske journalister i Bergen. For oss andre, er den uoversiktelig, uintuitiv og dårlig strukturert—mesteparten av informasjonen man er ute etter er i pdf eller doc format, og hver sak har typisk to filer: en for beskrivelse av saken og en for beslutningen.

Tilsvarende side på fylkesnivå: http://polsak.ivest.no/

Grunnlag.no

Følges av ett medlem.

Grunnlag.no er ett tenkt oppslagsverk om politikken i Bergen, hvor du vil kunne finne informasjon om de politiske partiene, sakene og om det politiske systemet.

For øyeblikket er siden enda bare et tanke- og skisseeksperiment. Mer om sonen

Origo Grunnlag.no er en sone på Origo. Les mer

Denne sonen handler om Bachelorprosjektet til meg, Christer M.L. Bendixen, den egentlige bloggen min kan du finne her: fortelle.no/blog

Annonse